Nysnøen ligger så lunt og fint over landskapet, det har satt ett helt nytt og rent preg på det hele, ved hjelp av solen som skinner, så glitrer snøen som 1000 diamanter, ig den klarblå himmelen lager en skikkelig herlig kontrast til det hele.
Det er vakkert!
Men, selv den vakreste dag kan bringe med seg de tyngste tanker..
Skrev i går om at begravelsen til min bestefar er nær, og det er den.
Mitt eldste barn opplever nå for første gang (i en alder av 9år) at en nær henne går bort.
Hun kjenner veldig på det.
Barn er veldig var på forandring i stevning, og det er helt klart at de siste ukene har vært preget av ett aldri så lite stress for at tiden skulle strekke til med å være på flere plasser på en og samme tid. I tillegg til det så er jo utfallet at vår kjære bestefar, hennes oldefar gikk bort på grunn av sykdom.
Kreft. Farlig, skummelt.
Død.
Trist, sorg, sinne..
Alt dette setter seg i magen hos en 9-åring..
Hun gråter mye, tenker mye, snakker mye.
Heldigvis har vi vært åpne helt fra starten av, hun har vært med på sykestuen, hun har vært med i hele prosessen, og jeg tror nok at det hadde vært MYE værre hvis hun ikke hadde det.
Hun har sagt mer enn en gang, «mamma, jeg er så glad for at du forteller meg dette, jeg er så glad for at du er ærlig og at vi kan snakke om alt dette»:
Ringvirkningene er store, men sånn vil det nok kanskje alltid være.
Ett menneske i en alder av 85 år vil ha berørt mange mennesker, vært en del av manges liv.
Vi håper vi har håndtert det riktig, og jeg tror med hånden på hjertet at jeg ikke kunne gjort ting så forferdelig annerledes.
Jeg tror at ærlighet er viktig i slike sammenhenger, at det er forferdelig viktig at man innvier de i hva som skjer, hva som kommer og hvordan det i verste fall kan være.
Tankene er tunge, og mange, .. og det kommer nok til å være sånn en stund. Vanskeligst er det for henne som ikke har vært gjennom ett dødsfall før, men jeg vet hun skal komme seg gjennom det hun og.
Vi er kanskje ikke så mange i familien, men vi vet å stå sammen når det er noe, vi er flinke på den måten, når det er noe så legger vi alt til siden og trør til!
Hvordan reagerer din familie i slike situasjoner?
Hvordan tenker du at man gir ett slikt budskap til et barn?
Hva ville du gjort hvis du var i min situasjon?
Bare noen tanker, sånn helt ut av det blå..
Veldig greit at man kan få ting ut på denne måten, at man bare kan skrive det ned, få det ut.. Kanskje kan det være til hjelp for noen andre, kanskje ikke..
Men, det hjelper meg litt.
Sortere tankene litt..
~LiJeSto~
likohobby.com 