Når man kjører slik på vinterstid, så er det faktisk veldig mye fin natur rundt omkring.
Vi sitter nå på sykehuset og venter på røntgen. Foten er fortsatt svært hoven og der stingene er så ser det jo ikke spesielt pent ut, men alt i alt krysser vi fingrene for at han slipper ny gips.
24 mil bak rattet tar på. Kjenner det i hele kroppen.. godt det er litt mellomrom mellom disse turene, ellers hadde jeg nok ikke klart det.
Satser på at sambo får startet med førerkortet snart 😍
Når vi er ferdige her så skal jeg en lite tur (en tur til) innom ett kjøpesenter å se etter litt småting.
Har blandt annet kjøpt metall påskeegg til barna, slike Vi kan bruke om igjen, og om igjen, ooog om igjen. Det hadde vi da vi var barn, og jeg syntes det var stas. ❤
Vel, nå er det røntgen tid.. kryss alt som krysses kan!! 😀
Og forresten.. bare for å nevne det, det er min samboer som har tatt bilder mens jeg kjørte, Ikke jeg.