Hobby · Hverdagen

Monsteret!

Kanskje ikke det peneste kjælenavnet på en av de i symaskinparken, men helt ærlig så har vi hatt en stille krig gående noen år nå!

Min kjære hatede Coverpro 1000 CPX.

Jeg skal være den første til å innrømme at når denne saken kom i hus så gikk jeg veldig gravid. Jeg var mer eller mindre høygravid, det var midt på varmeste sommeren (boksavelig talt den varmeste sommeren som hadde vært i Bergen på mange, mange år) Ikke ett vindpust, ingenting.. Sol, sol og atter sol.. :p

Jeg fikk ingenting til.
Magen sto i veien, bordet var i veien, innstillingene var feile og alt gikk bare veldig galt.
Jeg ble kjempesint på maskinen og pakket den bort.
-Å der ble den!

Nå har jeg tatt mot til meg å tatt frem maskinen igjen. I går satt jeg i flere timer med denne saken, frem og tilbake med innstillinger, kantebåndsapparat og whatnot. Men vet du hva??

JEG FIKK TIL!!

Se på dette da, det er ikke så verst etter noen timers prøving frem og tilbake.
Syns det ble litt slakt på baksiden, så må prøve å få det til enda, men har fått litt tips og råd om hvordan innstillinger jeg skal prøve meg på når jeg finner den frem igjen ikveld. 🙂

Litt slarkete, eller litt løs søm på baksiden som sagt, men det blir forhåpentligvis bedre når jeg får prøvd igjen. Så er det vel bare å gå til innkjøp av mer kantebånd og så videre, så får vi se om vi får ting til etterhvert?

Litt mørkt bilde, så kan ta ett bedre ett hvis det er noen som ønsker det.
Uansett, jeg har ett originalt kantebåndsapparat som hører med maskinen, men jeg liker ikke at den bretter 4(?) ganger, så etter litt søking rundt på nettet kom jeg frem til denne løsningen, hvis du tar en papirlapp (her, en helt vanlig postit lapp) å bretter den sammen, så stikker du den inn i den nederste sjakten på apparatet, men husk å ha en liten brett på den ytterst eller så følger den med stoffet etterhvert som den er i bruk, å da blir den rett og slett skjøvet ut på andre siden….
Den bretter da 3(?) ganger istedefor, altså sånn som på bildet over.

Jeg vil tørre å påstå at jeg er veldig fornøyd med egen innsats,.. Men aller mest fornøyd er jeg fordi det etterhvert ble bare mindre og mindre hoppesting!:)

Så, nå tror jeg vi har inngått våpenhvile og kan si at krigen er over. *Jeg håper i alle fall det!*

~LiJeSto~

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s