Veien til Nord-Trøndelag

Grunnen til at det har vært veldig stille fra denne kanten i det siste er ganske enkelt det at vi har flyttet.

Hvorfor?

Ett enkelt ord..
*Jobb*

Kommunen vi bodde i la ned stilling etter stilling, dette går selvsagt utover alle involverte, og utsiktene for jobb ble bare dårligere og dårligere..
Da måtte vi ta et valg..
* Vi valgte flytting. *

Siden det ikke fungerte å bo i Bergen (Helsemessige årsaker) så valgte vi å prøve å bosette oss i Nord Trøndelag. Da er det kjøreavstander for små-ferier til både min og min samboers familie..

Vi har ikke bodd her lenge, men vi har jo vært her ganske mange ganger før på ferie, så vi er jo litt kjent med stedet fra før av, men jeg må si at hittil er vi ganske fornøyde, hvertfall for barnas del.

Midt i sentrum av byen ligger det en enorm park/lekeplass.. Mange forskjellige lekestativer, klatrestativer, dissestativer, dumphuske, sklier, stier med asfaltplater, små trampoliner og i det hele tatt..
Prøvde denne parken i går, barna elsket det.. De var overalt.. Hunden trivdes, vi trivdes.. Det var kjempekoselig. Og så tilrettelagt for alle aldersgrupper, for foreldre, handicappede og så videre..

Asfaltplatene og «kunstgresset» er i skarpe fine farger, blått, grønt, rødt.. Det er så herlig.
Her ser dere lillesøster og storebror koser seg med klatring..

Storesøster er med de andre jentene som vi kjenner her nede, de står på rullesko, rulleskøyter og koser seg værre.. ❤

Klokka gikk og plutselig var det kveld, vi glemte helt tiden da vi var der. Hadde jo med oss både mat og drikke, noe som gjorde det hele til en skikkelig grei avkobling.
Det er benker med bord som man kan sitte på, og det var til og med en liten kiosk på siden av banene der hvor man kunne kjøpe både kaffe og is 🙂

Her ser dere Staffelaffen Nemi, sliten og varm etter å ha gått tur rundt banene, hun trente også balanse på dumphusker, benker og annet.. Fikk hilse på andre barn, og fikk nærkontakt med måkene.. (Det var visst veldig spennende)
Da vi kom hjem var det spising, så gikk hun rett i bingen å la seg.

Så, da får man bare håpe på at man klarer bygge seg opp ett relativt greit nettverk her. Heldigvis har vi venner her fra før, både vi voksne og barna, og det setter vi jo stor pris på, så det er nok litt lettere for oss enn for noen som flytter til en ny plass hvor de ikke kjenner noen 🙂

Tror kanskje den største overgangen akkurat her og nå er hvordan naturen er rundt her, den består mest av alt av landbruk av forskjellig art. Mye korn-åkere.
Men, det er nok også noe man venner seg til.. Er visst ganske mange fine tur stier her, så da får man bare jakte på de, så går det seg plutselig til okke som 🙂

~LiJeSto~