Kanskje ett kjedelig innlegg for mange, men det hjelper av og til å bare få ting ut. Bare la fingrene klimpre over tastaturet, la ordflommen komme å bare tømme hodet helt,.. Det har jeg gjort. Dette ble skrevet natt til i dag, og det er gjerne da (på natten) at hodet løper løpsk, de nettene man ikke får sove, de nettene været snur, de nettene smertene er som verst..
~*~*~*~
Det svirrer så mange tanker rundt i hodet.
-Det er fullt.
Man prøver å lose seg gjennom den tykkeste tåken, finne frem til fyrtårnet som liksom skal slenge ett lys over alt å vise vei.. Men, det er ikke så enkelt bestandig, er det vel?