Den siste uken har formen min vært skikkelig laber, men jeg har da klart å få gjort litt likevel.

Over her ser du en liten bursdagsgave.
En t-skjorte med trykk og et pannebånd.
(Til voksen)

Jeg opplever at jeg innimellom får spørsmål fra mennesker som ikke helt forstår dette med kronisk sykdom, kroniske smerter, usynlig sykdom osv..
Typ, «Du kan da ikke ha så vondt, du syr jo..» eller «er du ikke syk? du ser jo helt frisk ut, du gjør jo masse med barna»..

Jeg er ingen fasit på hva kronisk smerte, kronisk sykdom eller usynlige sykdommer. Jeg har ikke fasiten til hvordan «det skal være»!
Jeg vet bare hvordan jeg har det.

-Når man sover 12 timer, men fortsatt er like sliten eller mer enn når man la seg
-Når man bruker mange, mange, MANGE timer i dusjen, i varmt, VARMT vann, i håp om at det skal stagge smertene litt..
-Når man holder på å begynne å gråte, kun fordi man setter beina ned i gulvet om morgenen
-Når smertene ligger som en dur bak i kroppen hele tiden og du kjenner den som en bølgende strøm gjennom kroppen når du legger deg
-Når du våkner hver eneste natt fordi du har vondt
-Når  du blir fysisk syk/kvalm av smertene og matlysten forsvinner i lang perioder som resultat av det

Dette er bare noe av det jeg går gjennom, men ja, jeg VELGER å bruker min tid på barna mine!
Jeg VELGER å bruke tid på hobbyen min (Søm) fordi det gir meg skaperglede, og får tankene mine over på noe annet for en liten stund..
Jeg VELGER å gå tur, prøve å få av meg noen av de mange kiloene jeg har for mye (som ett direkte resultat av inaktivitet, noe i forbindelse med sykdom, noe på grunn av ren latskap)

Jeg kunne sikkert sittet å skrevet side opp og side ned om akkurat dette, og faktum er at jeg burde ikke trenge å forklare meg for verken den ene eller den andre.
Dessverre er kronisk sykdom blitt en del av min hverdag, noe jeg må leve med, kanskje det med tiden kan bli bedre, men akkurat nå er dette min hverdag.. Men, til de av dere som har spurt rett ut, jeg er kjempeglad for at dere kommer direkte til meg og ikke går å lusker i skyggene og snakker bak ryggen på meg..!
Så, takk for det! 🙂

Så, over til noe litt hyggeligere..

Som jeg har nevnt før, så har jo selvsagt jeg verdens beste barn :p Hehe..
Se her da, her er minste spølet i full gang med å hjelpe mamsen med å klippe litt tekstiler. Må jo gjøre det riktig..

Skal sies at hun selvsagt fikk en ordentlig saks hun kunne prøve med, fremfor den plastsaksen som hører til playdoughen. Hun var så stolt, fikk lov å klippe i litt tekstiler sammen med meg.  ❤

Ikke mye som skal til for å glede en liten frøken! 🙂

~ LiJeSto ~