Stikkord: Usynlig sykdom

Uncategorized

Mange ser på usynlig sykdom som ikke eksisterende.

LikoLegg igjen en kommentar

Kan du tenke deg til at vi i 2019 skal måtte ha det slik?
At mennesker skal få komme med hva de vil av sleivspark (aller helst bak ryggen på et annet menneske) angående blant annet helse…

Jeg har tatt dette opp før, men gjør det gladelig igjen, hvis det kan synke inn hos bare ett menneske, vel, da er det ett menneske som vet bedre til neste gang de står i en situasjon hvor de har valget mellom å baktale eller å hjelpe.

Jeg er nok ikke en av de som har kjent mest på dette, men joda, jeg får det av og til jeg og!
Hva er det som skjer med folk som får de til å være nedlatende, ekkel, stygg i munnen og falsk?

En person som er syk, være seg om det er KREFT, REVMATISME, DIABETES, PSYKISKE LIDELSER eller annet, er syk på akkurat samme måte (eller kanskje til og med værre) enn en person som har et KNEKT BEIN, BRANNSKADER, MANGLER EN HÅND, den eneste forskjellen er at usynlig sykdom ikke sees.

Men, det er LIKE REELT likevel.

Bare fordi du ikke ser det, så betyr det ikke at det ikke er der.

En person med for eksempel (den usynlige sykdommen) kreft, kan ha store smerter, smerter du aldri kan forstå deg på med mindre du er i samme situasjon.

En person med irritert tarmsyndrom kan ha så store problemer med magen at de ikke kan dra fra hjemmet sitt.

En person med diabetes kan få så store problemer at de rett og slett kan  havne i koma av det.

En person med hormonelle problemer kan for det første ha store smerter, men også ha andre problemer som f.eks ufrivillig barnløshet.

Jeg mener, bruk hodet folkens!


Vær så snill, bruk stemmen din til noe godt.
Vær medmenneskelig.
Ta deg av de du har rundt deg.
Vis at du bryr deg.

– Og ikke minst:
*Sett deg inn i diverse sykdommer før du uttaler deg, før du baktaler og ikke minst før du «vet bedre».*

Vi lever i ett samfunn hvor aksept synes å være en av de vanskeligste tingene å oppnå, så hvorfor gjøre det værre?
Er det ikke litt lettere hvis vi alle bare lukker døren vår litt opp, bare litt på gløtt, slik at vi kan slippe mennesker inn, slik at vi kan hjelpe, ta oss av, vise at vi bryr oss?

Hvis du kjenner noen som har en sykdom, usynlig eller ikke, vis at du bryr deg, vis at du er der! Prøv å huske på at for personen som er syk har fått hele sitt liv, hele sin hverdag snudd opp-ned, mange må lære seg å leve på nytt, man må akseptere en helt ny hverdag, akseptere at man ikke blir frisk, akseptere at slik er det!

Vær medmenneskelig!

Ta vare på hverandre!

~LiJeSto~

How is it that we in the year 2019 aren’t able to be nice to people?
Peolpe are hitting and kicking eachother while they are on the ground, it’s just bad..
People are talking behind eachother’s backs.

I’ve talked about this before, but i’m not afraid to do so again. It has to have a voice, it has to be talked about.. People have to hear it! And if just one person listens to me, well.. That’s one more who’s going to understand..
Understand that it’s not ok!

It’s not that bad for me, but, i’ve heard it a few times already.
«YOU DON’T LOOK SICK».
And, that’s just the thing..
I don’t.

How many of you have heard this?

What’s the difference between a broken leg and rheumatism?
-You can see the broken leg!
-You can’t se rheumatism!

But, just because you can’t see it, it doesn’t mean it’s not real!
-Because it really is!

We are living in a society where acceptance is one of the hardest things to find, so, why do people just keep making it worse?
Wouldn’t it be better if we all just were nice with eac other?
Just keep your door open, let people in, be nice and take care of each other?
Is it so hard?

If someone in your life is sick, i mean, any kind of sickness, visible or invisible, TAKE CARE OF THEM, show them that you’re there, that you care.
Show your friends and family that you are compassionate!

Hobby · Hverdagen

Noen barneluer

LikoLegg igjen en kommentar

Denne lille sjarmøren min ville veldig gjerne hjelpe mamma med å vise frem luene.
Litt vanskelig å være rolig når man skulle ta bilde, men han syntes visst at det var veldig morsomt 🙂

Uansett.. Som noen av dere kanskje har fått med dere via facebook gruppen min, så har jeg hatt flere søvnløse netter.
Disse nettene har jeg bruk til å sy ferdig julegaver, og litt til..

-Brukt opp rester, hatt litt seriesøm og diverse slikt..
Under her kan du se noen av luene som er blitt laget i det siste:


Jeg har jo en aldri så liten forkjærlighet for ugler.. Det speiles kanskje litt i tekstilene mine av og til, sånn som her.. Se de herlige uglene da 🙂 Har faktisk ganske mange stoffer med forskjellige ugler på, men enkelte ligger godt bevart som hyllevarmere,. du vet, sånne stoffer som du ikke helt vet om du tør å klippe i :p

Mulig jeg har funne et nytt favoritt-tekstil..
jacquard.
De jeg har vært borti til nå har vært helt herlige, spesielt ull-jacquarden! 🙂


Sånn kan det altså gå.. Noen rester passer til det ene, og noen rester passer til noe annet.
Det som er igjen av rester nå passer trolig best til undertøy, lommer eller andre små detaljer..
Men, sånn er det jo når man prøver å få brukt litt av det man har i hyllene, må jo ha plass til de nye stoffene jo :p


Fellesnevneren for alle disse luene er nok at de er foret med janus ull. Forskjellige farger,men alt fra Janus likevel 🙂 Jeg er jo veldig glad i å bruke ull, egentlig året rundt, og barna ser ut til å synes det er veldig greit de og, ullen regulerer jo varme på en helt annen måte enn noe annet, så hvis det blir «for varmt» så får de jo regulert det også .. Kjekt når man har ett barn som er veldig varmt, og to barn som er det motsatte.. At de da kan bruke det samme er veldig kjekt for meg som mor :p (og syerske selvsagt. hehe)

Nå tror jeg heldigvis at jeg er ferdig med julegavene, men har liksom ikke fått sydd ferdig kjolene verken til jentene eller til meg selv. Skulle jo lage julekjole og alt..
Hva gjør man da?

Prøver å planlegge, men ting tar tid, spesielt når man ikke er helt i form. 🙂

Sånn kan det gå..

~LiJeSto~

Hobby · Hverdagen · Kronisk sykdom

Blanda drops <3

LikoLegg igjen en kommentar

Den siste uken har formen min vært skikkelig laber, men jeg har da klart å få gjort litt likevel.

Over her ser du en liten bursdagsgave.
En t-skjorte med trykk og et pannebånd.
(Til voksen)

Jeg opplever at jeg innimellom får spørsmål fra mennesker som ikke helt forstår dette med kronisk sykdom, kroniske smerter, usynlig sykdom osv..
Typ, «Du kan da ikke ha så vondt, du syr jo..» eller «er du ikke syk? du ser jo helt frisk ut, du gjør jo masse med barna»..

Jeg er ingen fasit på hva kronisk smerte, kronisk sykdom eller usynlige sykdommer. Jeg har ikke fasiten til hvordan «det skal være»!
Jeg vet bare hvordan jeg har det.

-Når man sover 12 timer, men fortsatt er like sliten eller mer enn når man la seg
-Når man bruker mange, mange, MANGE timer i dusjen, i varmt, VARMT vann, i håp om at det skal stagge smertene litt..
-Når man holder på å begynne å gråte, kun fordi man setter beina ned i gulvet om morgenen
-Når smertene ligger som en dur bak i kroppen hele tiden og du kjenner den som en bølgende strøm gjennom kroppen når du legger deg
-Når du våkner hver eneste natt fordi du har vondt
-Når  du blir fysisk syk/kvalm av smertene og matlysten forsvinner i lang perioder som resultat av det

Dette er bare noe av det jeg går gjennom, men ja, jeg VELGER å bruker min tid på barna mine!
Jeg VELGER å bruke tid på hobbyen min (Søm) fordi det gir meg skaperglede, og får tankene mine over på noe annet for en liten stund..
Jeg VELGER å gå tur, prøve å få av meg noen av de mange kiloene jeg har for mye (som ett direkte resultat av inaktivitet, noe i forbindelse med sykdom, noe på grunn av ren latskap)

Jeg kunne sikkert sittet å skrevet side opp og side ned om akkurat dette, og faktum er at jeg burde ikke trenge å forklare meg for verken den ene eller den andre.
Dessverre er kronisk sykdom blitt en del av min hverdag, noe jeg må leve med, kanskje det med tiden kan bli bedre, men akkurat nå er dette min hverdag.. Men, til de av dere som har spurt rett ut, jeg er kjempeglad for at dere kommer direkte til meg og ikke går å lusker i skyggene og snakker bak ryggen på meg..!
Så, takk for det! 🙂

Så, over til noe litt hyggeligere..

Som jeg har nevnt før, så har jo selvsagt jeg verdens beste barn :p Hehe..
Se her da, her er minste spølet i full gang med å hjelpe mamsen med å klippe litt tekstiler. Må jo gjøre det riktig..

Skal sies at hun selvsagt fikk en ordentlig saks hun kunne prøve med, fremfor den plastsaksen som hører til playdoughen. Hun var så stolt, fikk lov å klippe i litt tekstiler sammen med meg.  ❤

Ikke mye som skal til for å glede en liten frøken! 🙂

~ LiJeSto ~

Hverdagen

Tur / Retur røntgen

LikoLegg igjen en kommentar

Dagen startet slik:

Kollektivtilbudet her i Nord-Norge, da spesielt i distriktene er jo ikke det helt store å skryte av, MEN det er veldig kjekt å kunne ta bussen når man skal 24 mil for å dra til sykehuset.

Det er veldig kjekt å kunne sitte å slappe av, fremfor å kjøre når det er en selv som faktisk skal på sykehuset…

Eneste man kan klage på når man er på slike turer, er jo at hvis man er så uheldig å skulle måtte kjøpe seg noe mat eller drikke underveis (Ferge) så blakker man seg jo totalt.
Er det virkelig verdt nesten 100 kr for 2 vaffelhjerter med en liten skive ost mellom, en halv liter mineralvann og en liten eventyrsjokolade?

Dette er noe du kanskje ville betalt 40 kr for på butikken :p

Så, da hadde jeg med min egen mat.
Jeg er ikke spesielt glad i frokost, og vet derfor at jeg ikke hadde kommet til å spise noe før jeg dro siden bussen går såppass tidlig som klokken 7.
Så, kvelden før stekte jeg meg noen pitabrød, hadde litt smør, salat, paprika, agurk og la de i en pose. Hadde hvitost i en pose for seg selv, og spekeskinke i en pose for seg selv.
Så, da var alt klart til turen, og jeg hadde hele to måltider å kose meg med. 🙂

Så, når man endelig kom frem til Tromsø, så var det jo ikke bare en times venting, men mange..
Jeg gikk litt rundt i Tromsø, kikket lit i butikkene og så litt på folk :p
Fant meg litt klær sånn til sommerbruk og kjøpte litt annet småtteri..
Så, da jeg endelig kom frem til der hvor jeg skulle ta røntgen, så var det bare å sitte å vente..
Å vente..
Åå veente..
Heldigvis hadde de gode stoler, og et greit venterom da 🙂
Helt grei atmosfære. Da jeg var ferdig med å ta røntgen gikk jeg til bake til det ene kjøpesenteret, fant ut jeg hadde glemt noe, å måtte derfor gå tilbake,.. Uansett..
Da jeg gikk fra kjøpesenteret og mot bussen igjen, så kom jeg forbi denne fine veggkunsten.
Jeg synes jo den er litt stilig da. 🙂
Da var det bare å gå videre tilbake til bussen, finne seg en plass å vente på at den skulle starte sine 3,5 timers + kjøring hjem 🙂

Så, da var det bare venting på resultatene etter røntgen som er igjen da. Tar vel halvannen uke kan jeg tenke meg til, så får man se hva som skjer. 🙂

Until then..

~LiJeSto~

Hverdagen · Kronisk sykdom

Titter innom en liten tur og hilser

LikoLegg igjen en kommentar

God morgen fra meg til deg!

I dag er det fortsatt ett helt vanvittig deilig og fint vær ute, men, det er litt kaldt og veldig, veldig sterkt lys. Har hatt en skikkelig fæl natt, trolig på grunn av gårdagens ekstraaktiviteter hos fysioterapeuten. Kroppen som reagerer, sier fra. Men sånn må det bare være en stund, regner jeg med.

Spørsmålet jeg stiller meg selv idag er:
«-Skal jeg gå i hi nede i kjelleren/syrommet eller skal jeg gå ut og nyte været»?

Har ikke helt bestemt meg enda, men vet hva jeg heller mot..
Kanskje, bare kanskje man kan gjøre begge delene.
(Hvis jeg ikke plutselig bare sovner.) Jaja, det er ikke helt greit å velge bestandig, ikke helt lett å bli klok på hva man trenger og ikke, for selv om ting gjør vondt så kan det jo hende at det gir meg noe på andre måter.

Life with an invisible illness, i guess.

Uansett,. Jeg er plutselig tilbake, håper dere har en helt utrolig kjekk og fin dag.

~LiJeSto~