For, det er jo det ALLE de som går på NAV er, ikke sant?

Jeg sitter på sofaen hele dagen, ser tv, drikker brus og bare koser meg!
Eller…?

Jeg vet vi er mange i det landstrakte landet her som på ett eller annet tidspunkt har fått ett nedsettende blikk, en sleiv kommentar eller rett og slett at man er blitt «satt på plass» fordi man er så forbanna LAT at man bare sitter hjemme og får ytelser fra NAV.

«Du ser jo frisk ut»

«Du var jo ute og lekte med barna dine, du så jo så bra ut»

«Du har da ikke så vondt, du klarer jo å holde huset greit»

«Du går jo tur med hunden(e)»

«Du er jo å handler, du bærer jo handleposene»

«Du leker jo med barna på gulvet»

«Du løfter jo barna dine»

«Du lager jo middag»

Ja, men da er jeg vel frisk da?!

Nei, så enkelt er det faktisk ikke. Ikke i mitt tilfelle i hvert fall.
Jeg skriver dette innlegget fordi jeg er lei av at folk tror at de vet hvordan min hverdag er.
Fordi folk snakker bak ryggen på meg og ikke skjønner hvorfor jeg er så sykt lat at jeg
«bare går hjemme hele dagen.»
Man blir trist, man blir lei og man blir faktisk forferdelig såret..

Jeg er under utredning på grunn av smerter i kroppen.
Det legene til dags dato mener (og vet/har satt diagnose på) at jeg har er:
Fibromyalgi kan opptre forskjellig fra person til person, og har ofte følgesdiagnoser med seg.
For mitt vedkommende betyr det SMERTER hver eneste dag.
De flytter på seg, de er i hele kroppen. I ledd, muskler,.. Overalt.

Du kan lese litt om fibro her.

I tillegg til fibromyalgi så har jeg en eller annen form for
Først mente legene og revmatologene at det var/er bekhterevs sykdom, men de er ikke helt sikre ennå, så jeg er enda under utredning.

Du kan lese litt om bekhterevs her.

Den revmatiske delen av mitt helsebilde gjør at jeg har konstante smerter under beina, i bekkenet, i skulderbladene og i korsryggen. (Blant annet)

Som om dette ikke var nok, så har jeg også plager med andre ting. Du skjønner, når du først får disse to herlighetene som er nevnt over, så følger det gjerne med en del annen DRITT også.
Som for eksempel at man blir ømfintlig for lys, at man får forsterket luktesans  og mange andre ting jeg også kunne nevnt her.

Men, ja,.. Jeg vil ikke påstå at jeg er LAT. Jeg er faktisk SYK. KRONISK SYK faktisk, selv om man kanskje ikke helt har lyst til å innrømme det, verken for seg selv eller andre, men sånn er det.

Min hverdag består stort sett av smerter.
Det husarbeidet andre gjør i løpet av en dag bruker jeg kanskje en eller to uker på.
Bare det å henge opp en maskin med klær kan i enkelte perioder ta en hel dag, og selv da trosser man store deler med smerter.

Jeg er ikke en person som liker å klage, men å få disse anklagene slengt etter seg gang på gang det orker jeg bare ikke, så da kan like godt hele verden få vite dette en gang for alle, så kanskje slipper jeg det flere ganger?!

Jeg går til fysioterapi!
Jeg prøver å trene!
Jeg prøver å gå ned i vekt!
Jeg prøver å holde kostholdet mitt ok!
Jeg prøver å holde meg litt unna sukker!

*Jeg VELGER å leke med barna mine TIL TROSS for at jeg har store smerter.

*Du ser meg når jeg SYNES DET ER OK at jeg viser meg bland folk.

*Når jeg er utenfor huset så ser du smilet mitt, det smilet som jeg kanskje gjemmer meg litt bakom for at du ikke skal se at jeg har det vondt?

*Jeg ser kanskje frisk, men det er fordi jeg velger å vise meg fra den siden når jeg treffer andre. Å dra på kafe med noen kan kanskje gjøre at resten av dagen min må tilbringes på sofaen fordi jeg rett og slett ikke har mer å gi.

*Jeg må gjøre prioriteringer nå som det jeg aldri før har måttet. Begrense meg selv, hvor jeg ellers bare ville gitt fullt fres! Jeg føler meg ikke lengre som meg selv, jeg må faktisk bli kjent med meg selv helt på nytt.

Håper du som leser dette tenker deg litt om før du kommer med kommentarer som «du ser jo frisk ut» til en person som ikke er det.

~LiJeSto~